Åpningstale på: Universell utforming

FNs internasjonale dag for personer med funksjonsnedsettelser 2011.

Tid: Fredag 2. desember 2011 
Sted: Arena Thon Hotel, Lillestrøm 

Kjære deltakere,

Internasjonalt World Report on Disability
9. juni i år la Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken fram pionerarbeidet «World Report on Disability». Dette er den første globale statusrapporten om situasjonen for personer med funksjonsnedsettelser.

Jeg vil nevne noen av hovedfunnene:

• Verdens befolkning har nettopp passert 7 milliarder. Det anslås at 15 % av verdens befolkning har en funksjonsnedsettelse, det vil si ca 1 milliard mennesker. Eller sagt på en annen måte: Det er omtrent like mange som befolkningen i Brasil, Russland, Egypt, Italia, Sør Korea, Mexico, USA, Ukraina og Norge. Det betyr at det ikke lenger er mulig å overse personer med funksjonsnedsettelser i nasjonal planlegging og internasjonalt samarbeid.

• Funksjonshemming er mer vanlig blant kvinner, eldre mennesker og i fattige familier. 80 % lever i utviklingsland, og er blant de fattigste i verden.

 
• Personer med funksjonsnedsettelser har dårligere helse, dårligere utdanning, dårligere økonomiske forhold enn resten av befolkningen. For eksempel er en tredjedel av barna som ikke går på skole i verden, barn med funksjonsnedsettelser. De aller mest utsatte av disse ungene, er jentene. De er ofte også utsatt for overgrep. Hvis vi ikke gjør noe med det, vil en generasjon til være ekskludert fra samfunnet.

• Noe av det viktigste i rapporten fra WHO/Verdensbanken, er at den kaster over bord den medisinske modellen å forstå funksjonsnedsettelse på, til en forståelse av at funksjonsnedsettelse skyldes mangler ved omgivelsene. Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har bidratt til dette. Det er slik vi har forstått funksjonsnedsettelse i Norge i mange år.

Rapporten har flere viktige forslag til verdenssamfunnet:

• Personer med funksjonsnedsettelser har de samme behovene som andre. Disse behovene kan og bør inkluderes i all ordinær politikk og i alle programmer. Det både oppfyller menneskerettighetene og kan være mer kostnadseffektivt enn segregerte tiltak.

• Det må legges til rette for spesielle tjenester der dette er nødvendig.

• Involvere og samarbeide med personer med funksjonsnedsettelser på alle nivåer, både på individnivå og gjennom deres organisasjoner.

• Bedre profesjonsutdanningene; for eksempel bør helsepersonell, arkitekter og designere få relevant opplæring om funksjonsnedsettelser og hvordan samfunnet kan tilrettelegges.

• Mangel på kunnskap og mangel på statistikk blir ofte brukt som unnskyldning for ikke å inkludere barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser i utviklingen. Rapporten ber derfor om at alle land forbedrer kvaliteten på data om funksjonsnedsettelser og styrker forskningen på området.

Rapporten gir grunn til ettertanke. Den bekrefter at mennesker med funksjonsnedsettelser er blant de aller mest utsatte i verden.  Den vil derfor bli et viktig grunnlag for vårt arbeid, både hjemme og ute.

Internasjonalt FN Norges aktiviteter

Norge er aktive i FN og andre internasjonale organisasjoner som en pådriver for bedre rettigheter og bedre levekår for funksjonshemmede.

Vi er i år medforslagsstillere til en resolusjon i FNs Generalforsamling som vil beslutte at det skal avholdes et Høynivåmøte om hvordan man kan integrere perspektivet med nedsatt funksjonsevne i internasjonalt utviklingssamarbeid. Et slikt høynivåmøte vil kunne finne sted i forbindelse  med åpningen av FNs Generalforsamlingen i 2013. 

Norge er også medforslagsstiller for en resolusjon som beslutter at FNs overvåkningskomite for FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få ekstra ressurser slik at de kan øke møteaktiviteten.

Det siste året har vi også påtatt oss et spesielt ansvar ved å stille til rådighet en spesialrådgiver til FNs spesialrapportør på området. 

Tidligere i år arrangerte Norge to viktige internasjonale konferanser som satte søkelyset på forholdene for personer med funksjonsnedsettelser i internasjonalt bistandsarbeid og under kriser og katastrofer. Konklusjonene fra begge konferansene følges opp.

Internasjonalt. Europarådet og EU

Jeg vil også nevne at Norge er aktive i Europarådet og følger nøye med som observatør i EU. Situasjonen for personer med funksjonsnedsettelser varierer også innen Europa, og behovet for politisk og faglig støtte store.

Norge følger opp Europarådets handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne 2006-2015, og i EU deltar Norge som observatør i EUs høynivågruppe for personer med nedsatt funksjonsevne. EUs politikk på området er under vurdering som følge av implementeringen av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Det foreligger allerede en ny strategi for personer med nedsatt funksjonsevne 2010-2020, og det diskuteres en handlingsplan for tilgjengelighet og universell utforming.

Internasjonalt. Nordisk ministerråd

Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012, og programmet er nylig lagt fram. Vi vil blant annet legge vekt på likestillingsarbeidet for personer med funksjonsnedsettelser, og det skal utarbeides en strategi for universell utforming for Ministerrådets arbeid. Strategien skal blant annet knyttes til revisjonen av den nordiske bærekraftstrategien og planleggingen av arbeidet er allerede i gang.     

FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne og
Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner medfører også at det stilles krav til arbeidet i vårt eget land.

FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne

På en dag som dette er det naturlig å knytte noen kommentarer til FN-konvensjonen.

Til å være en menneskerettighetskonvensjon er FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne detaljert i sin utforming. Konvensjonens viktigste formål er å bidra til en bevissthetsendring som skal være styrende for utviklingen av nasjonal rett og politikk.

I Norge har vi allerede kommet et langt stykke på vei når det gjelder å endre sentrale nasjonale regler i tråd med konvensjonens grunnleggende prinsipper og føringer.

• Vi har fått på plass en lov som forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne innen alle samfunnsområder.

• Vi har iverksatt en omfattende lovgivning som skal sikre tilgjengelighet for alle på en likeverdig og inkluderende måte gjennom universell utforming.

• Vi har vedtatt ny vergemålslovgivning som respekterer den enkeltes rett til selv å bestemme over sitt eget liv

• Og vi jobber med å få på plass en ny tvangslovgivning som i enda større grad skal ivareta prinsipper om medvirkning og selvbestemmelse

Jeg forstår at organisasjonene er utålmodige når det gjelder ratifiseringen av konvensjonen. Jeg har selv blitt både overrasket og til tider frustrert over det betydelige arbeidet som må nedlegges i forkant av at Regjeringen kan slutte seg til internasjonale avtaler og konvensjoner.
 
Ettersom konvensjonen som berører alle samfunnsområder vil alle departementene og hele regjeringen forpliktes av den. Alle departementene er derfor involvert i arbeidet frem mot ratifisering.

Den grundige prosessen knyttet til konvensjonen viser, med all tydelighet, at Regjeringen ikke tar lett på de forpliktelser som ligger i den.

Norge har en stolt tradisjon når det gjelder ivaretakelse av menneskerettighetene. Da er det nødvendig at vi av og til er ”annerledeslandet” som gjør ting litt mer omstendelig enn andre nasjoner, og at vi hele tiden stiller krav til etterrettelighet og kvalitet i arbeidet med å sikre menneskerettighetene.

For denne konvensjonen kan det bety at vi må bruke litt lenger tid enn andre land, men at vi vil fremstå med troverdighet og integritet når arbeidet er fullført.

Vår vilje til å leve opp til konvensjonen er meget sterk, og på mange områder overoppfyller kravene. Hvis vi ser på anbefalingene til handlinger som Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken gir i sin rapport har vi arbeidet lenge med alle, og forbedrer stadig kvaliteten.

Situasjonen i Norge. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft i januar 2009.
Det er en av de beste lovene på dette området i Europa.
 
Det ble uttrykt bekymring for at loven ville bli en ”symbollov” med liten effekt.  Denne bekymringen er gjort til skamme.

Nå som loven har vært i virksomhet i snart tre år ser vi at loven blir brukt og at den har bidratt til konkrete resultater. 

Omtrent halvparten av de klagesakene som ble behandlet av Likestillings- og diskrimineringsombudet i fjor angikk diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Pågangen var like høy når det gjaldt veiledningssaker. Nær halvparten var knyttet til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Situasjonen i Norge. Andre tiltak

Enda viktigere enn de konkret resultatene som er oppnådd som følge av de enkelte lovbestemmelsene er at loven har bidratt til en endring av måten vi tenker på. Der det tidligere var et ensidig fokus på helse og velfredsytelser, er det nå et fokus på deltakelse og like rettigheter. Der vi tidligere fokuserte på funksjonshemmede er fokuset nå flyttet til samfunnets funksjonshemmende barrierer.

Denne endringen i tenkemåte preger Regjeringens arbeid innenfor alle sektorer. Prinsippet om likestilling og likebehandling av personer med nedsatt funksjonsevne er derfor synlig i en rekke av Regjeringens handlingsplaner, lovproposisjoner, stortingsmeldinger og veiledere og i kommunale og fylkeskommunale dokumenter som har blitt utarbeidet i den senere tiden.

På flere områder settes det inn tiltak for å videreutvikle og styrke situasjonen.

Et informasjons og utviklingsprogram for mennesker med utviklingshemming ble lagt fram av BLD i fjor høst. Undertittelen på programmet er ” Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres”, inneholder en rekke tiltak for å øke bevisstheten om prinsippene i reformen om rett til selvstendig liv og rett til å være en del av samfunnet sammen med andre.

Jeg er glad for at det er bred politisk oppslutning om ansvarsreformen i Stortinget. I en enstemmig innstilling 15. november sier Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget at målene for ansvarsreformen fra 1991 ligger fast og at det skal gjennomføres en evaluering av den.

Informasjons- og utviklingsprogrammet gjelder fortsatt, og vi må gjennomføre tiltakene inntil de erstattes av enda bedre tiltak. På lokalt plan må kommunene arbeide videre i tråd med reformens mål, ikke minst i forhold til boligspørsmålene.

Tidligere i år la Arbeidsdepartementet fram en Jobbstrategi for personer med funksjonsnedsettelser. Regjeringen har valgt å rette innsatsen mot personer med nedsatt funksjonsevne under 30 år. En god start på arbeidslivet er en grunnleggende forutsetning for en lang og god arbeidskarriere. Jeg har store forventninger til at strategien vil bidra til å sikre jobb til den store gruppen funksjonshemmede som ønsker jobb, men som nå står utenfor arbeidslivet. 

Dette er viktig, for vi står overfor store utfordringer i årene som kommer. I Norge, og i mange andre land, vil befolkningsendringene føre til at vi får mange flere eldre, og færre unge til å fylle jobbene.
Ved siden av klimaendringene er dette kanskje den største utfordringen vi står overfor.

Det er av stor betydning at alle som kan arbeide får mulighet til det, og at alle seniorer som kan og ønsker det får mulighet til å arbeide lenger. Samtidig er det viktig at alle får muligheten til å leve gode liv og klare seg selv i sine egne hjem uten å måtte flytte unødig til tyngre omsorgstilbud.

Universell utforming. Eldrebølgen

Vi står overfor en situasjon som berører landets sosiale- og økonomiske bærekraft, og vi må se etter løsninger på alle samfunnsområder og innenfor alle sektorer av samfunnet. Flere grep er allerede tatt. Pensjonsreformen skal gi incentiver til å arbeide lenger og Samhandlingsreformen skal dempe presset på helsesektoren ved å forebygge framfor bare å reparere. 

Universell utforming er en strategi som går direkte inn i denne diskusjonen. Den bidrar til at flere med funksjonsnedsettelser kan komme i arbeid, flere kan arbeide lenger og flere kan bo hjemme og fungere godt lokalmiljøet. I tillegg representerer universell utforming samfunnskvaliteter som alle har nytte av.

Universell utforming. Debatten om små boliger

Kostnader ved universell utforming er et tema som har vært mye oppe i media. Spesielt har noen boligutbyggerne over lengre tid vært aktive med argumenter mot universell utforming. Det er viktig at vi har åpne og gode diskusjoner om samfunnsspørsmål, men jeg er meget kritisk til hvordan denne debatten føres. Jeg opplever at deler av bransjen ikke er redelige med sine kostnadstall, og kaller forskningsrapporter som imøtegår deres tall for bestillingsverk fra Regjeringen.

Jeg blir opprørt når det påstås at det ikke er mulige å bygge små boliger lenger på grunn av kostnadsøkninger ved kravene og det stadig henvises til rullestolbrukere som årsak til dette. Dette er en svært dårlig debattform og stigmatisering av personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er viktig å peke på her at store deler av bransjen ikke deler disse synspunktene, men jeg vil utfordre de utbyggerne som fører denne uverdige debatten til å legge fram ordentlige og dokumenterte argumenter for sine påstander, og opptre seriøst. Dette er viktige og alvorlige spørsmål.  

Universell utforming. Samfunnsøkonomisk nytte

Diskusjonene om kostnader ved universell utforming viser også at det er et behov for å se nærmere på dette. Kostnadene er relativt enkle å beregne, men vi trenger bedre, og mer konkret kunnskap om nytteffektene.  Resultater fra samfunnsøkonomiske nyttekostnadsanalyser begynner nå å komme, og de bekrefter at universell utforming er en god investering.

Transportøkonomisk institutt har påvist at universell utforming av busser gir samfunnsøkonomisk plussverdi, og medfører økt antall passasjerer.
Norsk institutt for by- og regionforskning har beregnet at også installasjon av heis i eksisterende boligblokker er samfunnsøkonomisk nyttig. Hovedgevinsten ligger i at folk kan bo hjemme og er mindre avhengig av mer kostnadskrevende omsorgsformer.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har igangsatt en analyse av tiltak for universell utforming i uteområder og publikumsbygninger. Arbeidet pågår for fullt i et samarbeid mellom norske og svenske eksperter på samfunnsøkonomiske beregninger, og resultatene vil foreligge nærmere årsskiftet. Oppgaven går ut på fastsette nytte i kroner og øre av for eksempel tilgjengelig atkomst og  nedsenket kantstein. Dette er arbeider som ligger helt i front internasjonalt, og jeg er meget spent på konklusjonene.

Universell utforming. Arbeidet i kommunene

I regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 arbeider 15 departementer med tiltak på sine ansvarsområder. Det skjer store framskritt innen transport, bygninger og IKT, og jeg er sikker på at vi vil nå handlingsplanens visjonen om at Norge skal være universelt utformet innen 2025.

Kommunene har en nøkkelrolle her, og fra handlingsplanens side satses det tungt på tiltak som støtter deres arbeid. Jeg vil spesielt nevne to sentrale tiltak:

Universell utforming. Arbeidet i kommunene. Tiltak 1

Statens bygningstekniske etat iverksetter nå et kompetansehevingsprogram for politikere og ansatte i kommunene.
Kursprogrammet er utarbeidet og kursholdere over hele landet er utdannet. Det er KS-konsulent som administrerer programmet på vegne av Statens bygningstekniske etat. De organiserer også opprettelse og påmeldinger til kursene

Dette er et meget godt tilbud for å skaffe seg bedre kunnskap om universell, og jeg vil oppfordre alle til å delta på disse kursene.

Universell utforming. Arbeidet i kommunene. Tiltak 2

Miljøverndepartementet har over flere år bygget opp et omfattende nettverk av kommuner og fylkeskommuner som samarbeider om å styrke den planmessige gjennomføringen av universell utforming lokalt. I tillegg til fylkesmannembetene er interesseorganisasjoner, faginstitusjoner og råd for personer med nedsatt funksjonsevne trukket inn i arbeidet.

Det er nå rundt 70 kommuner som deltar i dette nasjonale utviklingsprogrammet, og antallet øker stadig.

Dette store og viktige prosjektet, som BLD støtter gjennom stimuleringsmidler fra Regjeringens handlingsplan for universell utforming, skal vi få høre mer om senere på denne konferansen.
Mitt budskap til de kommunene som ikke deltar i prosjektet er: Ikke mist denne muligheten. Gå inn i prosjektet og delta i samarbeidet. 
 
Avslutning

Regjeringen har ambisiøse mål for arbeidet med universell utforming og likestilling. Vi har kommet langt, og det er sterk politisk vilje til å arbeide målbevisst for å nå ennå lenger.

Jeg vil rose interesseorganisasjonene for det arbeidet de utfører som pågående og meget kompetente pådrivere. Organisasjonenes innspill blir alltid tatt alvorlig, og ofte omsettes de i praktisk politikk. Jeg ser fram til fortsatt kontakt i det videre arbeidet.

Det er også et budskap jeg har til KS. Denne konferansen er resultat av et positivt samarbeid mellom BLD og KS. Jeg ser at det er mange områder som ligger til rette for videre dialog og utvikling.     

Takk for oppmerksomheten.